En fotoblogg med fokus på glamour, makeup-tips og glossede forsider. Eller ikke.

Mange vil klassifisere temaet for fotoutfluktene her som Urban Exploration, også forkortet urbex eller UE. (En sidegren av dette – som du også vil se eksempler av her på bloggen – er rurex, Rural Exploration, der motivene er hentet fra mer grisgrendte strøk.) Kort sammenfattet dreier det seg om å besøke forlatte tomter, med en fascinasjon for alt som kan finnes der – fortrinnsvis godt brukte, men nå forlatte, bygninger og gjenstander, i ferd med å overtas helt av den omkringliggende naturen.

En hederskode blant de som bedriver UE er «Take nothing but memories, leave nothing but footprints». I nyere tid er dette blitt justert til det mer aktuelle «Take nothing but pictures, leave nothing but footprints». Man skal kun observere, ikke endre/ fjerne/ ødelegge noenting på stedene man besøker.

Det kanadiske pseudonymet Ninjalicious sies å være den som først brukte uttrykket Urban Exploration, en gang midt på 90-tallet. Selve aktiviteten er imidlertid en god del eldre – noen mener at den har røtter tilbake til den såkalte ruinturismen som oppsto i etterkant av den fransk-prøyssiske krigen på slutten av 1800-tallet, da grupper av engelskmenn reiste til utbombede Paris for å se på ødeleggelsene.

Finnes det flere UE-interesserte?

Siden aktiviteten urbex kan anses som invadering av privat område og på grensen til innbrudd er utøverne gjerne skeptiske til å dele for mye med andre, for å unngå ubehageligheter. Tillit er alfa og omega, og mange holder kortene også tett inntil brystet for ikke å avsløre beliggenheten til godt bevarte steder til folk med dårlige hensikter (hærverk). Man kan imidlertid treffe likesinnede på det norske forumet OVER/UNDER, og det svenske forumet 28 dagar senare. Foruten disse har f.eks. både FreakForum og Reddit egne UE-seksjoner. På flickr er det en egen gruppe for bilder av urbex i Norge, her er det mye spennende! I tillegg finnes en godt fungerende facebookgruppe for norske urbexere.

Hvordan finner jeg kule steder?

Som urbex-utøver synes jeg halve moroa er å lete opp nye, spennende motiver. Mange ønsker imidlertid å ta snarveien, og maser på fotografer om å gi vekk lokasjonen til stedene de deler. Det er en utbredt skepsis til dette i miljøet, det skyldes:

• at ikke alle har like «hederlige» hensikter, og det er trist å se et naturlig forfall fremskyndes av ramponeringen til vandaler – enten det nå er vedkommende som spør direkte som er pøblete, eller om det er via-via fordi stedet deles videre med kreti og pleti
• at når man selv har brukt timesvis på å lete opp steder er det kjedelig å bare gi disse videre uten at mottageren gjør noen større anstrengelse i det hele tatt

Sten Broth har skrevet en fin forklaring om hvordan han går frem når han er på leit, se i bloggen Snokarn om hvordan han bruker kart og andre hjelpemidler.

Les mer

Svenske Jan Jörnmark har skrevet flere bøker om fenomenet; se mediasiden for lenker. Om du er nysgjerrig på urbex-historien i detalj kan du lese mer på det svenske forumet. Engelskversjonen av Wikipedia har også en artikkel om emnet.

Bildene på dette nettstedet

Alle bildene på siden er mine egne, og kan ikke viderebrukes annet sted uten eksplisitt tillatelse fra undertegnede. Du kan kontakte meg via e-post birgit@forlatt.no. Og du, om du synes bildene er litt små, og gjerne skulle sett dem litt større: klikk på dem.

Birgit