Jeg blir ikke helt ferdig med dette bygget, så vakkert og fullt av skatter for en urbex-fotograf. Rasjonelt skjønner jeg at det nok ville vært vanskelig å rehabilitere, og etter en slik operasjon ville det jo uansett bli «uinteressant» for mine fotoutflukter. Allikevel er det trist når bygninger med sjel forsvinner.
Den lokale pressen følger selvsagt med, og det skrives fremdeles leserinnlegg om vinkjellerens skjebne. Her er min situasjonsrapport fra skuddårsdagen, der de dinosaurlignende rivemaskinene hadde en riktig festmiddag:
