Med eldste guttungen som mental støtte tok jeg ut på eventyrtokt i Frolands dype skoger i kveld, på jakt etter et hus jeg hadde sånn omtrentlig lokasjonen til. Og jammen fant vi det ikke! Selv med hverandre som selskap var ingen av oss spesielt høye i hatten, så den minste lille uventede lyd eller bevegelse inne i huset medførte både hopp og sprett fra fotografen – må nok ha vært et kostelig syn..! Bilder ble det imidlertid, og jeg skal tilbake, men da med en litt mer «traust» turkamerat (Line, hører du?).
Himmel og hav! Her er det bare å lade batteriene, ser jeg…!
Tøft at arvingen din ble med :D
Vi følte oss i alle fall tøffe da vi var hjemme igjen. ;)